Så uendelig lei jeg er

av disse kaldsmidde sverdene
som for tiden skal henge på alles vegger
og glinse
i stadig vekslende lysbølger
fra verden utenfor

sverdene som pusses daglig
og slås gjennom luften med iver
som en stadig påminnelse
om alt som ikke gis kraft og mening
i ditt liv;

hvor er motet ditt kriger?
hvor er hesten din kriger?

som tålmodig har ventet i stallen
i hele ditt liv
og bare ønsker seg èn ting;

å bli leid ut av stallen
og klargjort
til kamp

ikke fortell meg
at rustningen er for tung å bære
at verden der ute er for stor og uoversiktlig

du vet jo
hva verden trenger

Ways of living

Inneforståtte
som vi etterhvert er blitt

med at alt snakk
om Gud`s tilstedeværelse
i ubesudlet natur

kun er uttrykk
for utopiske projeksjoner
og gammel
Romantikk

savner vi ikke lenger
levende flammer
å samles rundt

levende skoger
å ferdes i

levende bekker
å drikke fra

og en åpen himmel
hvor hvert blinkende lyspunkt
gir håp
om at menneskenes liv
har en mening

utover
det å hevde seg
i den kapitalistiske kampen
om verdensherredømme

(bilde av Nikolai Astrup, hentet fra munch museets nettsider)

Spettmeisen

Den mest umoderne av småfuglene er helt klart spettmeisen.
Istedet for å fråtse friskt og freidig av frøbeholderen,
hugger den seg tålmodige hull i trebenken vår,
og hamstrer

Uvitende
om at frøbeholderen
hele vinteren igjennom
vil bli fylt opp på ny
av oss

Og at solsikkefrøene
den banker inn i benken
derfor
vil bli stående

som minnesmerker
over en svunnen tid

(Foto: Frode Næss Hansen)

Om å vende tilbake. Til granskogen

Dompapens nisje
i våre øyne
er dets billedskjønne bryst

som vi henger på veggen
når vi pynter til jul

Selv
forbanner den ofte skjebnen
for denne idiotiske rødfargen

som i rovdyr-øyne
blinker som signallys
i snødekte landskap

Det er derfor den akkurat nå
tripper så ytterst forsiktig
på balkongen vår
hvor gråspurvene fråtser i frø-glede

og får knapt nok spist noe
før den må ut å fly
på ny

(Foto: Joar Rønning. Hentet fra nettstedet miljølære)

Høst

Utenfor nationalteateret t-banestasjon
sitter en feit saksofonist
av vandrerslekt
og blåser ut
sin årtusenlange
historie

Til nordmenn
som haster forbi
for å rekke den neste
banen

med sine historier
skrevet
i excel
og pakket
i koffert

Selv
er jeg bare et tre
som av nødvendighet slipper mine blader
til bakken

som gule post-it lapper
adressert:

«til Gud»

(Foto: Andreas Solbakken)

Dikteren vs Skiløperen

Hadde jeg vært Petter Northug
ville jeg sluppet å stampe rundt
i den samme psykologiske skogen

dag ut
og dag inn

uten en eneste publikummer
uten en eneste interessert

uten konkurrenter
og pallplasseringer

uten sponsorer og smøreeksperter

uten massiv tv dekning
av hvert minste krumspring
jeg foretar meg

uten massiv tv dekning
av hvert minste krumspring
min kjæreste foretar seg

uten massiv tv dekning
overhodet

En frihet
som ikke kan kjøpes
for penger

(Foto: Linn Cathrine Olsen, fra Aftenpostens nettside)

Som dikter

er jeg ingen feinschmekker
som saumfarer avisene

etter nyåpnede restauranter
og fine viner

små retter
og eksotisk kjøtt

jeg er snarere en vandringsmann
som bestiger fjelltopper

og skuer mot horisonten
(vel vitende om at folk har sett den før)

mens jeg takknemlig kaster i meg
det Naturen skjenker meg

av røtter og bær