Postmodernistisk salme I

Jeg tror at det finnes en skaper
som ikke skiller mellom godt og ondt
og som følger med og heier på
oss mennesker
når vi primært søker å overleve

produsere nye generasjoner
finne ut av ting
med hverandre
med alle de andre

Vi har forstått nå
at vi lever på en vrakrest
etter en kosmisk kollisjon
mellom skip fra ukjente deler
av det endeløse havet
som utgjør vår verdens rom

at våre liv flyter på en tynn hinne
av mening

at universets tomme sug har sunket til bunns

mens vi langsomt padler mot land

prøver å finne takten
tempoet
retningen
definisjonen av land

(Et dikt er en båt)
(En leser er både ror og seil)