Så uendelig lei jeg er

av disse kaldsmidde sverdene
som for tiden skal henge på alles vegger
og glinse
i stadig vekslende lysbølger
fra verden utenfor

sverdene som pusses daglig
og slås gjennom luften med iver
som en stadig påminnelse
om alt som ikke gis kraft og mening
i ditt liv;

hvor er motet ditt kriger?
hvor er hesten din kriger?

som tålmodig har ventet i stallen
i hele ditt liv
og bare ønsker seg èn ting;

å bli leid ut av stallen
og klargjort
til kamp

ikke fortell meg
at rustningen er for tung å bære
at verden der ute er for stor og uoversiktlig

du vet jo
hva verden trenger