Litteratur på Blå (1. Plass)

Med dette knippet dikt fikk jeg delt førsteplass i Litteratur på Blås tekstkonkurranse for 2011.

….

Universitas II

Ved tidenes morgen
la kloden vår ut på vandring
på søken etter livets kilde;
sitt opphav.

En lengsel drev den
så intens

at den dro med seg sola
i sin retning

slik en hund
av og til kan trekke sin eier
ut av sofaen
når denne helst vil ligge i ro
å se på teve

et program om hvordan menneskets forståelse av klodens
posisjon i verdensrommet, har vært i konstant utvikling
gjennom århundrene

og at vi idag
helt har sluttet å operere med begreper
som periferi og sentrum

når vi omtaler universets sammenhenger

——————————————————–

Muuuhh!!

De fleste norske kuer
står ti måneder av året
i trange båser
og priser livet
etter døden
i høystemte hymner:

«…Muuuhhh,
Vi vandrer sammen
på grønne enger
Muuuhh,
Så mange kløverblomster
det er å se

Muuuhh
for en himmel!
Muuuhh
for en sol!

Gud er allmektig
alle andre steder
enn på denne jord..!»

Før sangen brått blir avbrutt
av en pipelyd
idet en trailer langsomt rygger inn
og forteller kuene:

At tiden er kommet
for å møte sin skaper

——————————————————–

Fjellene

med øynene

ser man kun
deres umiddelbare storhet

deres rolige fremtoning

som på uforståelig vis kombinerer
jordbundethet
med utsikt til evigheten

lukker man øynene
aner man
hvordan de like under overflaten
strekker sine røtter
ned
i det aller dypeste

og der forener seg
med alle verdens fjell
og alle verdens daler

og at det nettopp er dét
som gjør dem

enestående

———————————————————-

I mors mage

Jeg tar meg selv tilbake
til der jeg kom fra
en gang.

Har du gjort det?
Virkelig kjent etter?
Tatt deg selv helt tilbake til..
Der ja..

Liker du det?
Kjenner du hvordan musklene i kroppen din liksom løsner
og at sinnet ditt automatisk driver inn i en behagelig døs?
Hvor alle dine behov er dekket
og hele kroppen hviler
i en akkurat passe temperert verden.
Din verden.

Eller kjenner du snarere at det snører seg i halsen?
At musklene i lårene dine knyter seg
og at føttene begynner å trampe takten til et anstrengt hjerte.
Fordi du så gjerne vil sparke deg ut av denne forestillingen
som du ikke kan flykte fra.

Og at tankene dine derfor panisk begynner å kretse
rundt forløsningen
som må komme
og håpet du så sterkt føler
om en annen verden.

Før minnene strømmer på.

Fra dagen
da du for første gang så lyset
i enden av tunnelen

og forventningen
som hele veien vokste seg større

om at du endelig skulle få puste.
Fritt

———————————————————–

Morgenstund

I dag
da jeg åpnet øynene
strømmet det ut svarte flaggermus

som raskt fylte rommet

og umiddelbart begynte å flakse
rundt lysekrona.

Som om de instinktivt måtte jage

hverandre.

Selv
ble jeg bare sittende.
Mer enn forfjamset
å stirre

mellom verandadøra og hagla.

Til flokken
på eget initiativ samlet seg
i små dikt

————————————————————-

Palmesus

Mange diktere liker å beskrive:

Vinkende palmeblader.
Dalende kokosnøtter.
Regnets lek med det grønne.
Solens runddans med stammen.

Og ikke minst:
Palmens hysterisk morsomme uttrykk;
den evige klovnen blant tresortene.

Selv
er jeg mest opptatt av hvordan palmen
plantet som den er i ørkensand
har utviklet særegne evner
til å suge opp næring
fra luften
i sine omgivelser.

Og på denne måten overlever
helt uten røtter
i dypet.

—————————————————————–

Økologikk

«Gift kan erstattes av Kjærlighet»
sa Shakespeare
for fire hundre år siden

og tenkte vel ikke da
på den moderne sivilisasjonens evne
til systematisk
å erstatte Kjærlighet
med Gift

i lufta
i jorda
i elvene

og i oss mennesker
i så stor grad

At vi etterhvert har måttet gi slipp på det moralske overtaket
vi alltid har hevdet å ha
på dyrene

og innse
at vi faktisk er de mest skadelige organismene
på kloden

dette universets livmor.

———————————————————————-

Med lærere i førersetet

Med lærere i førersetet
holder bilen seg på veien
så man slipper å havne
i grøfta

eller lenger bortenfor;

der fjellene danser
under himmelens lyskrone

og hvitsnippede grantrær
utgjør strykerne

i en sakte vals

Legg igjen en kommentar