Burde være mantraet i faget litteraturvitenskap
Men er det ikke

Subjektiviteten blir konsekvent betraktet som et nødvendig onde
Man i starten av studiet blir lovet å fris fra
Og som man etter hvert slutter å snakke om helt

Da er undringen knyttet til hvem man grunnleggende sett er
som menneske
erstattet med en hel masse verktøy
man kan nærme seg en tekst med

Det blir store linjer av det
Ingen tvil om det
Men leseren som menneske forsvinner

Og får dermed ikke jobbet med linjene
i eget liv

sett seg selv i møte med teksten
slik man møter et annet menneske

Derfor rystes man etterhvert aldri av litteraturen
som den man er

Men man kan rystes av litteraturen
som litteraturviter
som form

En distanse er etablert
Som aldri siden vil opphøre
Om man ikke tilsidesetter sin i løpet av studiene
voksende faglige stolthet

og går inn i litteraturen igjen
som menneske

Heller ikke da uskyldig
Heller ikke da uten etablerte betrakningsmønstre

Men bevegelig
som en stein på gata
man ikke klarer å sparke spesielt langt
uansett hvor forbannet man er på den
uansett hvor liten den er

…

Kilder:

– Fish, Stanley: «Interpreting the Variorum» i: Is there a Text in this Class: the Authority of Interpretive Communities, 1980. Cambridge, Massachusetts, Harvard U. P. S. 147-179.
– Holland, Norman N: «Know Thyself- Delphi Seminars», 2008. The PsyArt Foundation, Gainesville FL and New York.
– Ole Jørgen Hansson- The man