mørket forteller meg
at jorden igjen har snudd seg
mot tomt rom

dekket av fjær
fra fortærte kropper
trykkes jeg inn i minnene som
en ensom pårørende
fra ulykken som forårsaket
universets skapelse

når jorden snur seg tilbake
og jeg står opp om morgenen
løfter jeg verden

—–

skogen er mitt gamlehjem
her synker jeg ned i rynkene
og laster opp minner
dypt i treets harddisk
hvor årringenes sirkler
løper tiden ihjel
så fullstendig alene
at universet knapt
kan romme meg