langs de glemske elvene som
bukter seg i jordens furer
sporer jeg et vektløst frø

jeg spiser meg gjennom de myke
skogene
av røtter og hår
siler ut de nyfødte tankene
som strekker seg mot meg
i mellomrommet mellom tennene

i dette åndedraget
skal jeg plante et håp
om å si noe av betydning