Åhh, nylig ankomne! Jeg har hørt deg,
og hører deg fremdeles
med glede.
Åhh, kjære sanger! Skal jeg kalle deg med navn,
eller tiltale deg med «stemmen som vandrer»?
Når jeg ligger i gresset
hører jeg ditt tofoldige rop
fly mellom trærne
på én gang fjernt
og nært.
Selv om du bare babler i vei
til dalen som omkranser deg
med sine blomster som strekker seg mot solen
holder du som sildrende bekk en tale
om evige stunder
på jorden.
Tre ganger velkommen, til vårens kjære sanger!
Selv om du for meg ikke er en fugl
men noe usynlig;
en mystisk stemme
Den samme som jeg lyttet til
i mine barndoms dager.
Ropet
som dro meg ut på vandring
mellom busker og kratt.
Og mang en gang
på disse turer
var du et håp, en kjær venn
som aldri viste seg for mine øyne.
Og enda kan jeg høre
din fine sang
bak tette trær
og være i min barndoms dal.
Å velsignede fugl,
ta meg med
så jeg igjen kan se
det eventyrlige sted
hvor Du holder hus
———————————————————
originalversjon:
To the Cuckoo
O blithe New-comer! I have heard,
I hear thee and rejoice.
O Cuckoo! shall I call thee Bird,
Or but a wandering Voice?
While I am lying on the grass
Thy twofold shout I hear;
From hill to hill it seems to pass,
At once far off, and near.
Though babbling only to the Vale
Of sunshine and of flowers,
Thou bringest unto me a tale
Of visionary hours.
Thrice welcome, darling of the Spring!
Even yet thou art to me
No bird, but an invisible thing,
A voice, a mystery;
The same whom in my school-boy days
I listened to; that Cry
Which made me look a thousand ways
In bush, and tree, and sky.
To seek thee did I often rove
Through woods and on the green;
And thou wert still a hope, a love;
Still longed for, never seen.
And I can listen to thee yet;
Can lie upon the plain
And listen, till I do beget
That golden time again.
O blessed Bird! the earth we pace
Again appears to be
An unsubstantial, faery place;
That is fit home for Thee!
(originalversjonen er hentet fra Geir Uthaugs fantastiske antologi «Fyll mitt beger påny», Den norske bokklubben A/S, 1990)