Opp, opp, å stå, min venn,
og la bøkene ligge
igjen

Opp, opp, å stå, min venn,
før du kun har bokstaver
igjen.

…

Sola, over fjellenes hode
som en glorie
har over kveldens grønne marker spredd
en historie

Bøker! For en nytteløs higen:
Kom ut, og hør lerkens friske sang,
dens skjønne budskap,
dens dype visdom.

Lytt til trostens toner,
heller ikke den en dårlig forkynner
av livets lys.

La Naturen vise vei.

Hun har et overskudd av liv
som ingen andre
og skaper i våre liv en sunn og spontan visdom.
En sannhet som fyller en med glede.

En impuls oppstått i deg
på din vandring gjennom grønne skoger
kan lære deg mere om mennesket
enn all verdens universiteter.

Skjønn er Naturens kunnskaper
når ikke vårt intellekt legger seg i mellom
og misdanner dens vakre former.
Vi river den fra hverandre
med evig analyse.

Nok av Vitenskap og Kunst.
La de råtne løvene falle;
og møt i stedet verden med et åpent hjerte

som ser
og tar i mot

———————————————————————-

originalversjon:

Up! up! my Friend, and quit your books;
Or surely you’ll grow double:
Up! up! my Friend, and clear your looks;
Why all this toil and trouble?

The sun above the mountain’s head,
A freshening lustre mellow
Through all the long green fields has spread,
His first sweet evening yellow.

Books! ’tis a dull and endless strife:
Come, hear the woodland linnet,
How sweet his music! on my life,
There’s more of wisdom in it.

And hark! how blithe the throstle sings!
He, too, is no mean preacher:
Come forth into the light of things,
Let Nature be your teacher.

She has a world of ready wealth,
Our minds and hearts to bless—
Spontaneous wisdom breathed by health,
Truth breathed by cheerfulness.

One impulse from a vernal wood
May teach you more of man,
Of moral evil and of good,
Than all the sages can.

Sweet is the lore which Nature brings;
Our meddling intellect
Mis-shapes the beauteous forms of things:—
We murder to dissect.

Enough of Science and of Art;
Close up those barren leaves;
Come forth, and bring with you a heart
That watches and receives.