Jeg sitter i en stol
Formet i et svaberg
Med lukkede øyne
Ut mot havet

…

Det blåser kraftig
i mot
og det slår meg
at få plasser er vel Stillheten
mer tydelig
enn på innsiden
av en vindbølge

som løfter deg avgårde

…

Inn i himmelens uendelige tilbakeholdenhet

Inn i solens intense kraftfelt

…

Og tilbake igjen
til fjæresteinenes klukkende latter
i møte med horisonten

og til pusten din
som rolig blåser

mot havet