… den psykomotoriske fysioterapeuten min sa at man må respektere grensene
i dem ligger friheten

men hvem setter dem
sa psykiateren min
noen dager seinere

i gruppeterapiens
konstante kamp om normer
for felleskapet:

Kvinnen ville alltid snakke om det tyngste emosjonelle materialet hun hadde tilgjengelig
Mannen responderte alltid aggressivt
på dette

ville isteden tenke positivt
ta dag for dag

ville ikke grave seg ned i problemer
kjenne på at han nå som 70-åring var alene i verden
etter at begge foreldrene var døde
og alle kjærestene han hadde hatt hadde forlatt han
eller han dem

og at søstera hans var rusmisbruker
og hadde funnet seg en type som misbrukte henne
og mislikte han

…

Sjøl hadde jeg lite å komme med:
En generell følelse av at livet var tomt.
Meningsløst.
Og at denne følelsen ikke hadde noen utvei.
Eller interesse
for andre