Jeg er redd
Som den kraftige isblokka
Som ikke lenger klarer å ta seg sammen
I møte med varmen
Og som derfor transformeres
Til noe flytende

Jeg er redd
Som vannet i isblokka
Som ikke lenger evner å holde ut
Isens faste form
Isens kulde
Og som derfor renner bort
I små dammer

Jeg er redd
Som dråpen
På tuppen av en istapp
Som plutselig slutter å klore seg fast
Til det som gjennomborrer den
Og faller

Jeg er redd
Som det lille harde frøet
Som nå venter
I tørr jord
På èn dråpe vann

Og som i møte med denne dråpen
Vil åpne seg opp
Og strekke seg
Mot sola

—————————————————————————–

(fra Psykologisk tidsskrift 2/2012: Om nevrovitenskap og abnormal psykologi)