KVALIFISERINGSOPPGAVE KULH1111-

HØST 2014

…

(Teksten til sangen finnes nederst i dokumentet, etter litteraturlista, hvor jeg også har knyttet forkortelser til linjene, som gjør det enklere å referere presist til konkrete utsagn i teksten. Kort sagt benytter jeg meg av Vl for å betegne Verselinje (1-20), St for å betegne strofe (1-3), mens refreng forkortes til Re og det jeg har kalt for mellomvers/preken forkortes til Me.)

…

Strofe 1
Teksten beskriver et lyrisk jeg som våkner opp med det som ifølge Albert Camus, i 1942, da andre «verdenskrig» herjet europeisk grunn, fremstår som livets mest grunnleggende spørsmål (Frost 2002): Skal jeg ta livet mitt eller ikke (St1Vl3 )? Jeget er trøtt av å være fattig og svart (vl4st1), i et land hvor svarte konsekvent blir behandlet som et samfunnets onde (St1Vl5-10, St2, St3). Og fordi han er sulten (St1Vl4) og mer implisitt, ikke har en jobb å gå til, må han stjele for å bli mett (ST1Vl4). Hans opplevelse er at de som er ment å skulle beskytte han, i samfunnet han lever, altså politiet, ikke egentlig bryr seg om han, kanskje snarere tvert imot (ST1Vl5-6). Og at politiet således er typiske representanter for det omkringliggende systemet, det amerikanske samfunnet, og dets subtile strategi for å utslette den afro amerikanske befolkningen sin ved å gi dem dop og våpen, og gjennom det lure dem til å drepe seg selv og hverandre, noe som vil spare dem for utgifter til «velferd» (ST1Vl7-10). En mistenksomhet overfor styresmaktene som ikke var utypisk blant ulike svarte frigjøringsbevegelser (Dyson 2001: 53), eller i det afro amerikanske samfunnet som sådan (George 2007: 60-61). Men tiden er kommet for å kjempe imot dette undertrykkende systemet, forteller fortellerstemmen videre, slik «Huey» (=Huey P. Newton- en av grunnleggerne av bevegelsen «Black Panthers») har sagt før han. Og måten man skal gjøre det på er ved å dele med hverandre, stå sammen. En samhold som ved sin referanse til djevelen, «How can the Devil take a brother if he is close to me» (St1Vl18), virker å stå i en litt annen diskurs enn den militante veien Huey P. Newton og The Black Panther bevegelsen forfektet, som jo i første omgang knyttet an mot nasjonalistisk tankegods (Newton 1967 I), men senere ble tiltagende sosialistisk og universell i sitt vesen og uttrykk; mot amerikansk kapitalisme og global undertrykkelse (Newton 1970). I alle fall kjente Tupac godt til tankegodset fra The Black Panthers (Dyson 2001: 47-48), og uttalte seg til tider kritisk til deres fokus på voldelig omveltning, kanskje kunnskap var et bedre våpen (Dyson 2001: 53-54)? Så der Huey P. Newton forfektet krig mot det amerikanske samfunnet, på samme måte som det amerikanske samfunnet engang hadde gjort opprør mot det britiske koloniveldet (Newton 1967: 2/21 ), og mente at våpen var den eneste veien til endring (Newton 1967 I: 4/21), virker Tupac i sangen å mene at denne veien er utprøvd, og har vist seg ikke å endre det faktiske problemet; «two shots in the dark and now Huey is dead» (St1Vl12-14). Samtidig som jeget jo tross alt tar til orde for våpenbruk i siste strofe (se under), men det virker da å handle om å forsvare seg selv fra andre svarte, eller livet på gata, slik det er, ikke å gå til angrep på det amerikanske samfunnet, søke å frigjøre seg fra det, bli en selvstendig nasjon av/for svarte. Det må dog sies, som allerede nevnt, at også Newton ble mer mild i språkbruken etter hvert som panterbevegelsen skred fram, og i 1970 teksten fremstår han mer som reformistisk enn direkte revolusjonær, selv om språkbruken fremdeles er uhyre dramatisk (Newton 1970 II ). Og hans ti-punkts program i denne teksten (Newton 1970 II: 12/21) kan godt sies å ha likheter med Tupacs mellomvers/preken, som jeg lenger nede argumenterer for at muligens er sangens viktigste del.

Refreng
Er en tre gangers gjentagelse av at «sånn er det bare. Ting vil aldri bli de samme igjen. Sånn er det bare» (ReVl1-4). Og med de innledende ordene «Kom igjen», er det naturlig å lese det som en insisterende oppfordring til endring, fordi det ikke finnes noen annen utvei. Om vi igjen vender tilbake til Camus og hans grunnleggende spørsmål, formulerer Tupac i refrenger dette på kollektivt plan: Vi driver og tar livet av hverandre (fordi det amerikanske samfunnet ønsker det, og hjelper oss med å få det til i praksis), og det må vi slutte med. Vi har nådd bunnpunktet nå. I motsetning til Camus, som så på selvmordet som et individuelt anliggende (Frost 2002: 3), ser altså Tupac på det som et kollektivt anliggende. Det er amerikas svarte befolkning som nå må reise seg og stå sammen, så kanskje man til om med kan oppnå å få se en svart president i landet på sikt (St2Vl10), og i hvert fall slippe å se unge menn tjene til livets opphold på destruktive måter (St2Vl17-20). Refrenget avsluttes med et nærmest bedende «hør meg, hør meg»! Altså hør hva jeg har å si dere.

Strofe 2
Og fra å ha opphold seg litt «utenfor historien» i refrenget vender fortellerstemmen i sangen seg igjen til «de historiske realiteter», altså den umiddelbare nærhet, samfunnet som omgir han i nået. Og alt han får øye på der er rasistiske mennesker (ST2Vl1), som retter sitt indre hat mot andre raser enn sin egen (St2Vl2). Det fremgår ikke av teksten hvem disse menneskene er, eller hvorfor eller mot hva de er så fulle av hat. Men i fortsettelsen av strofe 1 blir det naturlig å lese dette som en beskrivelse av den hvite befolkningen i USA, eller kanskje heller, de øvre lag av det amerikanske samfunnet (som jo stort sett er hvite), de med makt til å endre. I fortsettelsen undrer jeget på om hva som skal til for å endre dette systemet/samfunnet (St2Vl3-4), og slik jeg leser de neste linjene handler det om å utslette fortiden (ST2Vl4), og tro på at ingen mennesker er født onde (det er primært samfunnet som former dem, ikke biologien/rasen)(St2Vl5), og at samfunnet, på tvers av raser, må stå sammen i felleskap, for å løse sine problemer (St2Vl6). Dette var en form for kritikk Tupac også kunne uttrykke i andre sammenhenger, og i andre former, blant annet som respons på C. Delores Tuckers angrep på gangsta rap som en årsak til diverse problemer i den svarte befolkningen, i det amerikanske samfunnet. Hadde de som styrte landet faktisk brydd seg om forholdene i ghettoene, ville de gjort noe for å endre dem, uttalte han blant annet (Ogbar 2007: 121). Etter denne kritikken av det amerikanske samfunnet går han i sangen videre til å snakke henvendt til den svarte delen av befolkningen, sin «rase», at vi må slutte å drepe hverandre, slik vi gjør i dag (St2Vl7). Dette opplever jeg som et ønske om at den svarte delen av befolkningen skal ta sin del av ansvaret for at den er har en uforholdsmessig stor del av seg i fengsel, at den jevnt over presterer lavere akademisk enn andre «raser», og at den er uforholdsmessig fattig (Ogbar 2007: 128). Deretter lanserer han et begrep som jeg oppfatter som betegnede for en prosess rettet mot uttrykkelsen av kjærlighet overfor hverandre, i stedet for hat. For selv om dødsraten gikk noe ned de siste to tiårene av det tyvende århundre, er den fremdeles altfor høy, virker Tupac å ville si (Ogbar 2007: 129). Å «keep it real» virker altså i denne sammenhengen å innebære å ta på seg ansvar for situasjonen de svarte er i, og stå sammen, både mot undertrykkelsen fra storsamfunnet og fra de destruktive tilbøyeligheter som finnes innad i den svarte befolkningen. Men det å «keep it real» overfor hverandre på denne måten vil kreve evner til å bryte gamle vanemønstre. Og tid. Det er ikke gjort i en håndvending å få det amerikanske samfunnet til å akseptere at også svarte mennesker kan være president i landet. Og det innebærer å ta på seg livsidealer som ikke umiddelbart tiltaler en person som er oppvokst i ghettoen, oppfostret på ghetto-idealer (St2Vl16). Men på veien dit må den svarte befolkningen ta vare på hverandre, ikke drepe hverandre (St2Vl7-12). Et perspektiv som deretter dog kompliseres litt, da jeget i siste del av strofen igjen vender tilbake til realitene: Sitter den svarte mannen for fast i denne måten å leve på til at endring faktisk er mulig (ST2Vl13-20)? De siste tre verselinjene viser tydelig denne problemstillingen, Tupac`s vokal i sangen stiller spørsmål til et du, om hvorfor [han] tjener til livets brød på måten han gjør, altså ved å selge dop til mindreårige (ST2Vl18-19), og sånn sett opprettholder tilstanden jeget i sangen søker å endre, og som han i verselinja før spørsmålet stilles har beskrevet som «den enkle veien» (ST2Vl17), som han tidligere i sangen har meldt at det vil ta tid å komme ut av (St2Vl7-8). Til tross for dette har ikke jeget noe klart svar å komme med da du`et han henvender seg til responderer med at grunnen til at han selger dop er at han må tjene til livets brød, og, innforstått, ikke har noen annen måte å gjøre det på enn gjennom å selge dop. Et utsagn som jo også klinger tilbake til fortellerstemmens egen situasjon slik den beskrives i begynnelsen av strofe 1. Heller ikke fortellerstemmen har en jobb å gå til, og tyr til kriminelle handlinger for å fylle magen (St1Vl4). En alternativ måte å lese denne avslutningen av strofe 2 på er å høre inn en slags oppgitthet i fortellerstemmen over du`ets manglende vilje i å endre sin livsførsel, og at vedkommede kun respondere utifra gammelt tankegods, om at det ikke finnes andre veier enn den han har valgt. Fortellerstemmen har nemlig tidligere i verset uttalt at endring er vanskelig, krevende, og at det krever tid, men at det allikevel kan gjøres, yes we can (som Obama senere uttrykte det). Leser man det slik blir overgangen mellom strofe 2 (St2Vl20) og refrengets innledende ord «come on come on» slik å forstå: Ja, jeg vet at det er slik du tenker nå, at endring ikke er mulig, «sånn er ting bare» (St2Vl20), å selge dop er din eneste utvei, men kom igjen (ReVl1) , det er faktisk mulig å endre hvordan ting er, nå, vi kan klare det sammen. Og blir sånt sett et eksempel på den formen for samhold som Tupac lanserers om alternativ til Huey`s militante vei fremover, basert på empati med hverandre, men også vilje til endring og ansvar for egen (kollektiv) situasjon. Aksepterer man denne fortolkningen kan den også anvendes mot fortellerstemmen selv, som gjennom denne sangen, også søker å endre seg selv, sitt liv. Det innledende Come on come on blir dermed rettet mot jegets egen situasjon; jeget blir omgjort til et du i forhold til egen sang; ja, for øyeblikket er det sånn at du må stjele ei veske (St1Vl4) for å mette magen, men ting må ikke alltid være sånn. Ting kan endre seg. Og endringen starter med deg.

Refreng

Mellomvers/Preken
Her trer igjen fortellerstemmen litt ut av historien. Trer ut av de historiske realitetene han nettopp har nevnt i slutten av vers 2 (i min første fortolkning av avslutningen), og trer mer frem som en lederskikkelse som taler til et folk, fra en talerstol (mer enn som en samtalepartner på gata). Endring (på alle plan) er nødvendig om vi skal komme videre, om vi skal overleve (MvVl1-6). Tempoet i fremførelsen er her betraktelig roet ned, og tydelig artikulasjon er prioritert på bekostning av rim, dette formvalget gjør at ordene og meningene de uttrykker, kommer tydeligere frem i denne seksjonen enn i resten av sangen. Noe som kanskje kan tolkes dithen at dette er noe av det Tupac virkelig synes det er viktig å få frem med denne sangen? Budskapet om endring, på vegne av et kollektiv, den svarte befolkningen i USA (og det amerikanske samfunnet som sådan).

Strofe 3
I denne strofen blir fortellerstemmen mer spesifikk i sin kritikk av det amerikanske samfunnet, som til tross for at jeget, og mange med han, lider, (økonomisk sett) prioriterer krigen i midtøsten, fremfor å ordne opp på hjemmebane, i krigen som foregår på gatene (St3Vl1-2). Og i stedet for å gå til krig mot fattigdom, som fortellerstemmen allerede i strofe 1 og 2 har beskrevet som det egentlige problemet (se også St3Vl5), går de til krig mot dop, som jo ifølge fortellerstemmen kun kommer som resultat av det egentlige problemet, altså fattigdom. De er dermed ikke ute etter å løse (hoved)problemet, men kun å fjerne de mest truende (på eget samfunn) deler av det, og hive dem i fengsel. Jeget anser således seg selv som symptom på det underliggende problemet, i fattige deler av det amerikanske samfunnet, men å fjerne han fra gatene vil ikke løse problemene de fattige sliter med (St3Vl4), det vil vedvare til man nærmer seg det på en mer direkte måte. Til tross for denne gjennomgripende urettferdigheten som han beskriver som det amerikanske samfunnets virkemåte, er det ikke de ledende i amerika han med denne sangen retter seg mot- Den er primært rettet mot den svarte befolkningen (St3Vl6). Og budskapet lyder at til tross for at det amerikanske samfunnet gjør alt de kan for å bryte dere ned, må dere stå imot, og kjempe med dere selv (St3Vl5-9). Da vil dere kunne bedre deres materielle vilkår, som storsamfunnet egentlig ikke unner dere (St3Vl10). Men kun om dere erverver deres rikdom på legitimt vis, vil dere kunne (håpe på) at politiet (og storsamfunnet) ikke tar det fra dere igjen (St3Vl11). I fortsettelsen kommer det dog frem at jeget ikke stoler på politiet, og vil fortsette å løpe fra dem når de nærmer seg (St3Vl12). Og på grunn av denne grunnleggende mistilliten til samfunnet, vil jeget fortsette å oppføre seg som om det ikke fantes en overordnet orden i samfunnet, og aldri lene seg tilbake og slappe av (St3Vl16), og alltid bære våpen for å beskytte seg selv mot potensielle trusler (St3Vl15), som det nærmest er uunngåelig å slippe unna når man vokser opp under slike forhold som svarte gjør (St3Vl17-18). Han nekter altså å akseptere at politiet skal ha voldsmonopol. Og som i strofe 2, avsluttes også dette verset med en dyster erklæring om at ting ikke endrer seg i de svarte nabolagene hvor han har vokst opp, hvor skuddutvekslinger fremdeles kan høres for de som har ører (St3Vl20).

Refreng/avsluttende ord
Og her gjentas refrenget på ny, med en liten tilføyelse, nemlig ordene «You`re my brother you`re my sister» . Og når sangens aller sist ord lyder virker det som at det er dette faktum som aldri vil endre seg. «Some things will never change». Noe som gjør at budskapet i sangen blir at vi svarte må stå sammen, som brødre og søstre, la aldri det endre seg. Eller sagt på en annen måte, versene i sangen beskriver realitetene, slik de for tiden fremstår for fortellerstemmen; svarte folk i amerika sliter både med rusproblemer og kriminalitet, fordi de vokser opp i fattigdom, noe det amerikanske storsamfunnet i stor grad er skyld i. Like fullt er det kun ved å stå sammen som folk at de svarte kan endre forholdene. Og denne endringen representerer håpet i sangen, og det er håpet som gjentas i refrenget, og artikuleres ekstra tydelig i det jeg har kalt mellomvers/preken: Brødre og søstre, hør meg, vi må endre oss, og etter at vi har gjort det, vil ting aldri bli de samme igjen. Sånn er det bare. Og selv om det for oss virker som Guds vilje at amerika skal se en svart president (St2Vl9-10), virker ikke det amerikanske samfunnet i sin helhet å være klar for det, riktig enda. Budskapet konnoterer åpenbart Martin Luther Kings berømte ord tre tiår tidligere (I have a dream that one day…), og sangen har åpenbare religiøse undertoner, og jeg vil både med grunnlag i dette, og måten han trer frem som leder for sitt folk, med et konkret sosialt budskap, hevde at Tupac i sangen ikke bare søker å fremstå som poet og rapper, men også som profet.

Tilslutt vil jeg ta med at sangen jo på alle måter også står i nær relasjon til sangen «The way it is», av Bruce Hornsby and the range: I tillegg til at Tupacs beat er mer eller mindre identisk med den i opphavslåten, er også både vokal og tematikk påfallende overlappende; også originallåten behandler de svartes situasjon i et amerikansk samfunn gjennomsyret av diskriminering. Påfallende er det også at Bruce Hornsby and the range består av 100 % hvite. Slik transcenderer Tupac gjennom sin sang rasesskillet som han i sangen beskriver som problematisk (selv om han jo også delvis kan sies å bekrefte og opprettholde det som gyldig- gjennom sitt kategoriske skille mellom svarte og hvite personer og deres ulike livsbetingelser, som jo skyggelegger både suksessrike svarte og fattige hvite mm), gjennom således å sample og sammensmelte hvitt og svart. Sangen Changes er med andre ord samplet fra mange ulike hold; Bruce Hornsby and the range (beat, tematikk og vokal), Martin Luther King (tematikk og form- spesielt i mellomvers/preken), Huey P. Newton og Black Panther bevegelsen (tematikk- delvis korrigert). Tupac`s Changes kan sånn sett sies å være et kollektivt arbeid, fremført av et individ med vilje til endring.

(I hvilken grad denne viljen til endring faktisk gjenspeiles i Tupacs videre liv anser jeg å ligge utenfor denne oppgavens ramme, men er jo et interessant tema i seg selv).

Litteraturliste:
– Frost, Tore (2002). Når tilværelsen blir meningsløs: Refleksjoner over selvmordet i Albert Camus` forfatterskap. Suicidologi 2002, volum 7, nr 1. (lastet ned fra internett 1. nov 2014: http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/tidsskrift/2002/nr1/Frost.pdf)
– Dyson, Michael Eric 2006: Holler if You Hear Me. Searching for Tupac Shakur, New York: Basic Civitas Books.
– George, Nelson 2007: Hip Hop Amerika. Oslo: Kontur forlag
– Newton, Huey P. (1967): In defense of selv defense I
– Newton, Huey P. (1970): Where is thy victory
– Ogbar, Jeffrey O.G. 2005, 2009: Hip-Hop Revolution. The Culture and Politics of Rap. Lawrence: University Press of Kansas

Vedlegg I: Tekst Tupac – Changes

Strofe 1
(Come on come on)
vl1 I see no changes wake up in the morning and I ask myself
vl2 is life worth living should I blast myself?
vl3 I’m tired of bein’ poor & even worse I’m black
vl4 my stomach hurts so I’m lookin’ for a purse to snatch
vl5 Cops give a damn about a negro
vl6 pull the trigger kill a nigga he’s a hero
vl7 Give the crack to the kids who the hell cares
vl8 one less hungry mouth on the welfare
vl9 First ship ’em dope & let ’em deal the brothers
vl10 give ’em guns step back watch ’em kill each other
vl11 It’s time to fight back that’s what Huey said
vl12 2 shots in the dark now Huey’s dead
vl13 I got love for my brother but we can never go nowhere
vl14 unless we share with each other
vl15 We gotta start makin’ changes
vl16 learn to see me as a brother instead of 2 distant strangers
vl17 and that’s how it’s supposed to be
vl18 How can the Devil take a brother if he’s close to me?
vl19 I’d love to go back to when we played as kids
vl20 but things changed, and that’s the way it is

Refreng

Come on come on
vl1 That’s just the way it is
vl2 Things’ll never be the same
vl3 That’s just the way it is
aww yeah
<Repeat>
hear me, hear me
Strofe 2
vl1 I see no changes all I see is racist faces
vl2 misplaced hate makes disgrace to races
vl3 We under I wonder what it takes to make this
vl4 one better place, let’s erase the wasted
vl5 Take the evil out the people they’ll be acting right
vl6 ’cause both black and white is smokin’ crack tonight
vl7 and only time we chill is when we kill each other
vl8 it takes skill to be real, time to heal each other
vl9 And although it seems heaven sent
vl10 We ain’t ready, to see a black President, uhh
vl11 It ain’t a secret don’t conceal the fact
vl12 the penitentiary’s packed, and it’s filled with blacks
vl13 But some things will never change
vl14 try to show another way but you stayin’ in the dope game
vl15 Now tell me what’s a mother to do
vl16 bein’ real don’t appeal to the brother in you
vl17 You gotta operate the easy way
vl18 «I made a G today» But you made it in a sleazy way
vl19 sellin’ crack to the kid. » I gotta get paid,»
vl20 Well hey, well that’s the way it is
Refreng

Come on come on
vl1 That’s just the way it is
vl2 Things’ll never be the same
vl3 That’s just the way it is
aww yeah
<Repeat>
hear me, hear me, come on

Mellomvers (Talking)
Vl1 We gotta make a change…
Vl2 It’s time for us as a people to start makin’ some changes.
Vl3 Let’s change the way we eat, let’s change the way we live
Vl4 and let’s change the way we treat each other.
Vl5 You see the old way wasn’t working so it’s on us to do
Vl6 what we gotta do, to survive.
Strofe 3
vl1 And still I see no changes can’t a brother get a little peace
vl2 It’s war on the streets & the war in the Middle East
vl3 Instead of war on poverty they got a war on drugs
vl4 so the police can bother me
vl5 And I ain’t never did a crime I ain’t have to do
vl6 But now I’m back with the blacks givin’ it back to you
vl7 Don’t let ’em jack you up, back you up,
vl8 crack you up and pimp slap you up
vl9 You gotta learn to hold ya own
vl10 they get jealous when they see ya with ya mobile phone
vl11 But tell the cops they can’t touch this
vl12 I don’t trust this when they try to rush I bust this
vl13 That’s the sound of my tool you say it ain’t cool
vl14 my mama didn’t raise no fool
vl15 And as long as I stay black I gotta stay strapped
vl16 & I never get to lay back
vl17 ‘Cause I always got to worry ’bout the pay backs
vl18 some buck that I roughed up way back
vl19 comin’ back after all these years
vl20 rat a tat tat tat tat that’s the way it is uhh
Refreng/avslutning

vl1 That’s just the way it is
vl2 Things’ll never be the same
vl3 That’s just the way it is

You`re my brother, you`re my sister…
repeat

Some things will never change