Noen, kanskje Gud, har skribla ned hår
over hele brystet og skuldrene hans-

Tegningene er under alt dette.
Han sitter på en benk i bukseseler,

og annonserer sine ankere og blåe fugler
samt nedslitte navn, tegnet i øm kjærlighet…

Han er en koffert med eksotiske merkelapper,
fylt av hverdagens kjente og kjære ting.

Jenter har tviholdt ham
som var han alt de eide.

Nå ser han mest ut som hittegods.
Jeg leser hans overbefolkede armer

og tenker på tatoverte gravsteiner-
Kjærlighetsbrev som forsvinner i høyt gress.

—————————————————–

originalversjon:

THE TATTOOED MAN.

Someone, God perhaps, has scribbled
hair all over his chest and shoulders-

but the drawings are there underneath.
He sits on a bench in his braces,

advertising anchors and bluebirds
and the bruised names of love…

He is a suitcase with exotic labels,
his precious common things inside.

Girls have held him fiercely, as if
he was everything they owned.

He looks like lost property now.
I read his crowded arms

and think of tattooed gravestones-
love letters lost in all the long grass