Hei Du.

Nå forstår jeg at du forstår det jeg skriver.

Sant nok: Det er nok å dra diskusjonen et hakk for langt fra min side, når jeg – som du helt riktig påpeker – begynner å dra inn lærer-elev-relasjonen i dette. Det er bøflete gjort, og sånn låter det når vanen taler og engasjementet skrur opp temperaturen. Jeg ville ikke at du skulle sitte pent eller ta ille opp, bare høre. Og nå ser jeg at du har jo det.

Jeg mente ikke å dra inn mine egne dikt som autoritetsargument, mer som et eksempel på en måte for deg å bedømme mine ståsteder og affiniteter på. Fordi mine kriterier synes tydeligst derfra. Det var Ezra Pound tror jeg, som skrev at man aldri skulle ta i mot råd fra noen som ikke hadde skrevet dikt man kunne anerkjenne.

Og man har definitivt og ufravikelig forskjellige kriterier for hvor, hva og hvem som skal motivere diktet og gi det retning og form. Og som alltid når man diskuterer blir det tydelig at man har sin helt egne måte å definere nødvendighetene på. Anerkjennelse eller ikke, det er ikke der drivet kommer fra, man skal stå på sitt.

takk for at du delte,
gw